Råttistock

Råttistock neste. Årets begivenhet.

Ohyes

Lars. Igjen.

Erik sier (21:42):
brbr
jeg må DRITE

Lars sier (21:42):
igjen, mer informasjon enn det jeg egentlig trenger

Oppdatere? Jeg?

Hei,

Klokken på det elektroniske skrivebordet mitt viser i skrivende stund 11.55. Og jeg har vært oppe i cirka en halv time. Det er godt å endelig ha mulighet til å sove lenger enn seks. Noe som har vært tilfelle de siste to ukene på grunn av jobb.
Jeg jobber som noen kanskje vet på et fiskemottak. Der løfter jeg kasser, skjærer hodet av fisk og tråkker rundt i innvoller og fiskekroppsdeler. Deilig? Ja, det er det. Dessuten blir det penger i portemonéen, noe som kommer godt med siden jeg har semistore planer om å kjøpe meg digitalt speilreflekskamera. Det hadde vært noe det. Da får du noe ordentlig å leke deg med, Einar.

Nå begynner undertegnede å bli ganske lei av Flatanger. Flatanger er en fin-fin plass over kortere tid, men nå kjenner jeg savnet tilbake til Trondheim sniker seg innpå meg. Mer for hver dag som går. Det er faktisk så ille at jeg og to svirebrødre satt på Zanzibar inn i går (Ja, den plassen DDE synger om) og hadde lyst på ei grevlingfyll i Namsos. Namsos!. Herre jemini. Nå står ikke jorda til påske. Snart snør det griser i helvete.

I går var en fin dag. Jeg fikk sett tre filmer, samt drukket øl med gode venner. Jeg så Chicken Little, Mang Jing og The Door in the Floor. Det var nok Mang Jing som slo meg hardest i brystkassa. Fine skildringer fra den korrupte gruveindustrien i Kina. Noe helt annet enn den estetiske glorifiseringen (FISERING!HE HE HE) vi ser i filmer som Crouching Tiger, Hidden Dragon og Hero f.eks. Filmen er faktisk forbudt i Kina. Hehu.

Nå skal jeg spise frokost.